Norske virksomheter taper milliarder av kroner hvert år på datakriminalitet, ofte uten å vite det. Under finner du en rekke saker, fra både inn- og utland og flere bransjer, som kaster lys på dagens trusselbilde.
Finanstilsynet skriver i sin risiko- og sårbarhetsanalyse for bransjen (2015) at det rapporteres om flere ondsinnede angrep mot betalingsformidlingen og at det ble observert flere phishing-angrep rettet mot betalingskort og nettbank. De trekker blant annet frem løsepengevirus og direktørsvindel som typiske angrep.
'Smarte bygg', eller BMS (Building Management System), kan føre til store besparelser og bedre bygg å bo- og jobbe i, for eiere og låntakere av eiendom. Men den store graden av eksponering mot nettet, innebærer også en betydelig forhøyet risiko for angrep mot strømmålere, vannmålere, kontrollsystemer for ventilasjon, og tilgangskontrollsystemer. To sikkerhetseksperter i Australia klarte å hacke seg inn i et 'smart bygg' eid av Google.
Politiets sikkerhetstjeneste melder i sin trusselvurdering for 2016 at flere lands myndigheter aktivt bruker sine sikkerhets- og etterretningstjenester til å støtte opp om sine ambisjoner. Blant annet gjelder dette visse forskningsprosjekter. De rapporterer også om at spesielt myndighetspersoner knyttet til ulike etater og apparater, er et mål for utenlandske etterretningstjenester.
Kina stod trolig bak et større angrep mot USAs forsvarsindustri, nærmere bestemt Lockheed Martin, ifølge dokumenter publisert av Edvard Snowden. Angriperne skal ha stjålet tegninger for jagerflyet F-35. Kina benekter all skyld, men landets J-31 er tilnærmet identisk med USA sitt F-35.
Informasjon om 40 millioner kredittkort og 70 millioner kunder ble i 2013 stjålet fra Target Corp. Det viser seg i ettertid at angrepene ble oppdaget og varslet om av sikkerhetssystemene til Target, men at ingen av IT-sikkerhetsfolkene hadde reagert på alarmene. Dette er ren, organisert kriminalitet, uten nasjonale bindinger.
Etterretningstjenesten rapporterte i sin årlige åpne trusselvurdering for 2016 at kinesiske aktører er aktive og retter spesielt etterretningsfremstøt mot norsk industri. Det skrives blant annet at denne aktiviteten har vært et viktig virkemiddel for å sikre tilgang til høyteknologi som grunnlag for Kinas militære modernisering.
